Karl Mozart

Frå Ikkjepedia
Gå til: navigering, søk

Karl Mozart var uheldigvis en av de få personene som ble født i feil tid. Mest kjent som klassisk komponist og en mester av barokk og Wienerklassisisme-musikken. Han levde et godt liv til han døde i sin egen lille by Rhinder.


Ung med evner[endre]

Som To-åring viste han meget gode evner ved et klaver, det vise seg fort at denne krabaten, som led av mors-sjalusi, hadde en medfødt musikalsk evne og Gehör. Som seksåring begynte han å utnytte gehørferdighetene og fikk popularitet gjennom å spille kjente musikkstykker fra filmer. Ikke bare musikalsk var han flink, men også innen kunst. God til å tegne, flink som skulptør.

Hans fantasi var dyp og ganske utspekulert. Han kunne forestille seg det meste og se ting før det skjedde(innen kunst). Lærere ble forundret over tegningene han lagde gjennom de tre skoleperiodene før han begynte å studere i Salzburg. Han begynte etter grunnskolen på musikklinjen i (*). Der fikk han påbygg på sine selvtrente musikkegenskaper. Musikkstilen hans var en blanding av Bach, Vivaldi, Händel, Marais og lully-> hans barokke side. Mozart og Haydn-> Klassiske side

Under Vidregående ble han kjent som en dykrig komponist som ofte turnerte i musikkstilens antrekk og sider. Fremførte han Klassisisme, brukte han en parykk med to ruller, en jakke fra 1770-årene osv... Om det var barokk så hadde han en flott krøllete parykk som gikk til skuldrene. Hans meninger om skikk og musikk var intense <<Det er feil å se/høre et moderne orkester iført dress og sløyfe spille Mozart eller Bach, Den ekte følelsen kommer ikke frem på den måten!>>


På vei mot Wien[endre]

SOm tennåring ble han kjent på grunn av aldern og at han mestret orkestret, men det var jo ikke det Karl ville fremheve. Han var redd for at musikken hans ble ignorert, og at det var kun egenskapene som ble dyrket. Etter vidregående flyttet han til Salzbur i Østerike. Han studerte Pinaoforte og Cembalo, samt Viola da gamba. I vidregående lærte han seg fiolin. Som en midlertidig jobb i Salzburg var han kirkens Kappelmester og organist. Han fikk Dr.-grad innenfor musikk og jobbet på forskjellige Konservatorier i Wien og Praha. I motsetning til andre komponister, så skrev han musikk i en gammel stil. Dette ble suksess! Folk ville heller høre musikk med forståelse enn akkorder som ikke passer sammen, og Det ble oppført 6 operaer i Wien og 4 i Praha. Hjeme I Oslo(hvor mesteparten ble oppført) vant han ikke særlig noe publikim. Skuffet over Norge fikk han i gang et byggeprosjekt som gikk ut på å bygge en by i gammelstil. Hensikten var at han og andre mennesker som følte savn etter 1600/1700-tallet skulle få sin tilfredstillelse der. Der døde han etter et en livsperiode med mange humpete veier.


Gal?[endre]

Karl var meget glad i oppmerksomhet, og opptrådde med en veldig lidenskapelig personlighet. Noe som han slet med var det intense svermeriet sitt. Gang på gang kysset han kvinner, gav dem vakre ord, delte sin lidenskap med dem osv... Det som ofte hendte da var at makene til disse damene ble gal av sjalusi. Men et problem som var langt verre var at han fikk kvinner som faktisk elsket ham... Og det likte han ikke, for han var egentlig ikke betatt av vedkommende.

Hjemme ble han kalt gal, men på jobb ble han kalt gud. Han viste et trang til å MÅ gjøre ting, noe som tydet på tourettes. Ettersom han levde seg dypt inn i 1700-tallet ble han kalt litt av hvert.


Senere[endre]

Han flyttet tilbake til Norge, bosatte seg i hjembyen (**), og jobbet som professor hos Det Norske Musikkonservatorium. Han var også hoffkomponist i div. kongehus, mest det spanske. Veden syntes ikke å bry seg mye om han lengre. Skuffet holdt han seg hjemme, sa opp jobben og tok det ganske rolig. Han lengtet til 1700-tallet. Det eneste stedet han kunne bli ordentlig akseptert. Samt nok eide han hovedvillaen i Rhinder. Og 35 åt gammel forlot han vår verden og fikk sitt ønske oppfylt.