Dialekt

Frå Ikkjepedia
Gå til: navigering, søk

Dialekt er forklaringen på og grunnen til at ingenting stemmer i det norske språk. Det er også betegnelsen på forskjellige og valfria, ifølge bokmålsnormalen, måter å bøyge og uttala ord paa.

Ulike døyme[endre]

Substantiv

Egennavn: han Ola, ho Kari, a'Kari, n'Ola.

Fellesnavn:

Eintall ubestemt

en/ein bil

ei/en klokke ei klokka (sterkt hokjønn)

ei bygd (linnt hokjønn)

et/eit/ætt hus

Verb

  • å drikke - drikker - drakk - har drukket
  • å drikka - drekk - drakk - har vært full
  • å skrive - skriver - skrev - har skrevet
  • å skrive - skriver - skrivde - har skrivd
  • å skriva - skriv - skreiv - har skruve
  • å lese - leser - leste - har lest
  • å lesa - les - las - har lose
  • å skjelve - skjelver - skalv - har skjelvet
  • å skjelva - skjelv - skalv - har skolve
  • å gidde - gidder - gadd - har giddet
  • å gidde - gidd - gadd - har gudde
  • å skjære - skjærer - skar - har skåret
  • å skjære - skjærer - skjærte - har skjært
  • å skjæra - sker - skar - har skore
  • å jobbe - jobber - jobba - har jobba
  • å arbeie - arbeier - arbeidde - har arbeidd
  • å streva - strev - strav - har strove

Noen dialekter[endre]

Nynorsk[endre]

Tommelfingerregel 1: Hvis du skal bruke ø, e eller l ipå nynorsk må du huske å tilsette en y alltid eksempel: Tommerfingerregel 2: Hvis du skal bruke e i slutten av et ord, bytt den ut med en a, og da høres det mye mer nynorsk ut. Å drømme -

Å drøyma - drøyma - drøymt - drøymat