Barndommens helter

Frå Ikkjepedia
Gå til: navigering, søk

Melodi: Teddybjørnens vise

Teddybjørn Teodor var søt og snill og grei, men han ble aldri like populær som Titten Tei. Han hatet Birgit Strøm og var sjalu på Ole Brum, og syntes etter hvert at onkel Laurits var så dum. Han kom i puberteten og ble aggressiv og frekk, og plutselig en dag ble hele teddybjørnen vekk. Og nå var lille Teodor en stor og farlig bjørn, som bare lagde faenskap med jerv og ulv og bjørn.

Han banka fire kuer og han spiste opp en katt, og drepte hundreogfire og tredve sauer på en natt. Til slutt så ble han knerta, vær moral den er som så. Du ska'kke tvinge bjørner til å ha snekkerbukse på! Lille Albert Åberg var jo mye for seg selv, og før han fylte fjorten var han blitt skikkelig kriminell. For hemmelige Skybert var en kjeltring og et svin, som lurte Albert til å prøve hasj og heroin.

Vesle svarte Sambo reagerte med et hyl, da han fikk vite at han ikke hadde fått asyl. Han rømte til en kirke , ja så fort som det går an, men Knerten var blitt satanist og kirken stod i brann. Lisa gikk til skolen, men hun kom aldri frem, og Bolla pinnsvin døde på riksvei 35. Begge ble de overkjørt med nistemat og sekk, den dagen Postman Pat ga faen i å skifte dekk.

Colargol ble sukkersyk og mummitrollet gal, og Flode ble en saccosekk og Tøflus en sandal. Med Klabb og Babb så tør vi ikke si hva som har hendt, de var med i professor Drøvel sitt siste eksperiment. At dette kunde hende er det ingen som forstår, det e'kke mye hjelp i denne trøsten barna får. De blir bare fortvilet når de ligger i sin seng, og hører at gamle Prøysen har blitt alle gutters venn.